Min siste uke i Singapore...

All must come to end....  og nå er mitt eventyr i Singapore ved veis ende. Det er 1 år og 4 måneder siden jeg landet på Changi, helt uten aning om hvordan det neste året skulle bli. Tiden i Singapore har vært fantastisk, og enda litt til! Ikke én eneste dag har jeg angret på det valget Fredrik og jeg tok da vi pakket sakene våre hjemme i Norge for å leve et år 10.500 km fra venner og familie i Norge!

THAILAND 

VIETNAM MALAYSIA

KAMBODSJA AUSTRALIA

LAOS FILIPPINENE

MYANMAR

Vi har reist, sett og opplevd mer dette året enn vi kunne drømt om. Hvert reisemål og hvert nytt land vi har besøkt har gitt mersmak. Mersmak på å reise mer her i Asia, treffe mennesker og møte nye kulturer. Mettet er vi iallefall ikke blitt, heller sultne på mer...

Vi har også truffet utrolig mange fantastiske mennesker, og fått gode venner som det nå blir utrolig trist å reise fra. Jeg savner alle hjemme, men vet at dere er der når året mitt her er over - det vet jeg like sikkert som at når jeg nå tar farvel med folk her i Singapore, er det noen jeg ser for aller siste gang. Det er del av livet, del av det å reise og det å flytte. Men det gjør det ikke desto mindre trist av den grunn...

Jeg reiser fra Singapore med et stort vemod over å måtte forlate en så flott by som jeg har trives hver eneste dag i. Men gleden er stor over å komme hjem til sommer i Stavanger, og til de nye eventyrene som venter oss der!

Her en noen glimt fra min siste uke i Singapore...

DAG 481; FREDAG
Hver fredag siden jeg kom til Singapore har jeg spist lunsj sammen med Hjørdis. Hver gang en ny restuarant, og vi har spist mye deilig mat sammen, i dag var ikke noe unntak! Lunsj på Eco Gourmet Café og dessert på Alkaff Mansion Ristorante..... mmmmm.... herlig fredag!

DAG 482; LØRDAG
Lørdag fikk vi unnagjort SHOPPING på Vivo City etterfulgt av kjempekoselig lunsj sammen med Odd Svein og Hye Young!

Etter en finfin dag var vi klar for spekelag hos familien Mørken, sammen med masse gode venner! Det ble en storartet kveld med nydelig mat, god drikke og en festlig gjeng. Jeg kommer til å savne dere når jeg flytter. Takk for en kjempefin kveld!

DAG 483; SØNDAG
Kvelden i går var vellykket, og vi var ikke i seng før 04.30. Så dag 483 i Singapore var sterkt redusert, men ikke desto mindre koselig av den grunn! Den beste grillmaten i Singapore får man på Sjømannskirka, og det smakte deilig, også dagen derpå!

DAG 485; MANDAG
Jeg startet dagen som jeg har gjort så mange ganger i løpet av min tid i Singapore; nemlig med tur langs elva. I dag ble turen etterfulg av nydelig kaffe sammen med Cathrine på Robertson Quay.

DAG 486; TIRSDAG
Det er alltid hyggelig de dagene jeg spiser lunsj sammen med Fredrik. Da hopper jeg på buss 75 ned til Keppel Towers hvor Seadrill har sitt kontor. Det tar 10 min og koster ca 3kr. I dag var Fredrik sin superkoselige kollega Winnie med oss og spiste sushi. Hun er singaporianer, og en reser på bra restauranter og shoppping i byen!

DAG 487; ONSDAG
Lese, lese, lese.... snart eksamen...

DAG 488; TORSDAG
Min siste dag på basargruppa på Sjømannskirka... uff så vemodig! Så mange kjekke damer, og for ikke å snakke om kreative damer! Mitt siste bidrag ble å pynte en lekker engel som Annika har strikket. Til lunsj var det nydelige komler!

DAG 489; FREDAG
En litt trist dag i dag..... High tea med de flotteste damer her i Singapore, noe som egentlig skal være kjempehyggelig. Men det blir siste gang jeg ser mange av disse damene, kanskje på lenge. Og det er litt trist det... Men dette er en av baksidene med expat-tilværelsen. Folk kommer og folk reiser. Man får venner man må reise fra... slik som jeg må gjøre nå... Men det tok ikke gleden vekk fra å kunne nyte nydelig mat sammen på Godwood Park Hotel!

Det var tårer, fine ord, fine gaver, mer tårer og latter. En fin siste dag med fine damer som jeg kommer til å savne å ha i hverdagen min...

På kvelden stod Fredrik for en flott kveld sammen med gode venner. Vi startet med litt bobler i glasset og litt lett mat hjemme hos oss, etterfulgt av mer god mat og drikke på en koselig uterestaurant på Robertson Quay.

Da har jeg sagt adjø til gode venner i Singapore, og til min kjære Fredrik som ikke reiser hjem til Norge før i midten av juli. Bagasjen er pakket og reiseantrekket ligger klar.

Men se på denne fine gjengen som ventet på meg på flyplassen! Det er ikke værst å komme hjem til moderlandet da... Nå venter en fin sommer hjemme i Norge, ny jobb, ny leilighet og nye eventyr!!!

Au revoir Singapore - I will miss u.....

På sykkelsetet i Myanmar!

Then, a golden mystery upheaved itself on the horizon – a beautiful winking wonder that blazed in the sun, of a shape that was neither Muslim dome nor Hindu temple spire. It stood upon a green knoll. “There´s the old Shway Dagon”, said my companion… The golden dome said, “This is Burma, and it will be quite unlike any land you know about". 

-  Rudyard Kipling, Letters from the East, 1889.

Selv om Kiplings reise ble gjennomført for over 100 år siden så må vi si oss enige – Burma, som i dag heter Myanmar er virkelig spesielt, og veldig anderledes enn noe annet land vi har besøkt i Asia. Vi reiste sammen med våre gode venner Jon Inge og Lise til dette fasinerende landet.

Vår reise startet i Yangon, der vi ble ønsket velkommen på flyplassen av “Auntie Soesoe” og hennes søster. Soesoe er burmeser, og sammen med sin australske ektemann Jeff, bor hun i den tidligere hovedstaden og driver selskapet “Bike World Explores Myanmar” som tilbyr sykkelferie med guide. Vi kom i kontakt med ekteparet på mail etter at vi hadde lest om alle deres fornøyde kunder på Tripadvisor. Vi hadde skreddersydd en reiserute satt sammen basert på våre ønsker, og reisen vår inkluderte 3 fulle dager på sykkel i Myanmars arkeologiske perle Bagan, etterfulgt av 2 dager i Yangon.

Da vi ankom hjemmet til Soesoe og mannen, et sykkel-B&B, ble vi servert kald øl og fikk hilst på Jeff som kunne fortelle at han hadde bodd i Myanmar siden 1986. Det ble ingen sen første kveld på oss, da vi skulle opp kl. 04:00 neste morgen for å reise videre med innenriksfly til første del av vårt sykkel-eventyr!

Men før vi forteller mer om turen vår, vil jeg gjerne fortelle litt om landet Myanmar...

Myanmar er blant verdens fattigste land. Landets infrastruktur og industri er for det meste underutviklet og 75% av befolkningen lever av landbruk. Lønninger er utrolig lave og en lege eller lærer har en månedslønn på omtrent US$7. Gjennomsnittlig levealder er ca 60 år, men omtrent halvparten av befolkningen er under 20 år. På listen til WHO er Myanmar på jumboplass. Bare 3 % av nasjonalbudsjettet blir brukt på helse, mens nesten 50% går til våpen. Opiumsproduksjonen er derimot den nest høyeste i verden og på listen over verdens mest korrupte land er Myanmar nummer fire.

Målt i areal er landet det største i sør-øst Asia, neste tre ganger så stort som UK. Siste folketelling ble gjennomført i 1983, men estimert innbyggertall ligger på mellom 50 og 55 millioner. Landet har 135 offisielle etniske grupper med over 100 språk og dialekter. Siden 1962 har landet vært styrt av et militærdiktatur, og i regionene langs den østlige grensen mot Thailand og Kina pågår det fortsatt borgerkrig mellom diktaturstyret og minoritetsgruppene som ønsker uavhengighet.

For mange er nok navnet Burma mer kjent enn Myanmar. Burma var det engelskmennene som døpte landet til når de var koloniherrer - og det er et navn som ennå benyttes, særlig i utlandet. I 1989 ble det offisielle navnet endret fra Burma til Myanmar av militærdiktaturet, og dette er nok en av grunnene til at folk enda foretrekker å bruke Burma. Men Myanmar består av mange regioner og etniske grupper, bare deler av befolkningen kan kalles burmesere. Så da navneendringen til Myanmar ble gjort, var dette blant annet for å inkludere alle provinser og etniske grupper.

Før vi reiste hadde vi lest noe om landet, og nettopp sett filmen ”The Lady” om Nobel-fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Vi var likevel utrolig spente på hva vi kom til å oppleve.

Tidlig fredag morgen ble kjørt til flyplassen i en liten lastebil med syklene i bagasjen. En liten time senere landet vi i vakre Bagan som tilhører den delen av landet som kalles ”den tørre sonen”. Her regner det nemlig mye mindre enn i resten av landet.

På flyplassen stod Maung Maung Than og tok i mot oss, vår guide de neste tre dagene. En superhyggelig burmeser som bor i Bagan med familien sin. Alltid smilende, snakker veldig godt engelsk og utrolig utholden og seig på sykkelsetet i 43 varmegrader! Han samarbeider med Bike World Explores Myanmar, og er guiden Soesoe og Jeff benytter seg av i Bagan.

Den som vil utforske den arkeologiske sone, må betale US$10 til myndighetene allerede på flyplassen – og dette gjaldt jo så absolutt oss! Vi var kommet her for å oppleve Bagans kjente slettelandskap med tusenvis av hellige pagoder og templer. Bagan hadde sin storhetshetstid for ca 800 år siden og da fantes det over 13 000 hellige bygninger på denne sletten. Nå gjenstår ”bare” ca 2200 stk, men det var ikke desto mindre imponerende, og nok for oss nordboere å velge mellom…Ved siden av Angkor Wat i Kambodsja blir Bagan fortsatt ansett som et av de viktigste arkeologiske og kulturelle skattene i sør-øst Asia. Men i motsetning til Angkor Wat i Kambodsja hvor de lokale får utenlandsk eksperthjelp fra blant annet UNESCO så tillatter ikke diktaturet i Myanmar dette og UNESCO har svart med å ikke inkludere Bagan å deres verdensarvliste.

Etter å ha skiftet til sykkel-outfit (oh yeah...) på hotellet satt vi oss på sykkelsetene og tråkket i vei på rekke og rad etter Maung Maung Than ut i den steikende foremiddagsvarmen. På et av de første stoppene fikk vi anledning å klatre opp stupbratte trapper til toppen av en pagode. Her kunne vi ta inn alle nye inntrykk, og la øynen hvile på det fantastiske slettelandskapet som åpnebarte seg foran oss!

Manuelt arbeid får en helt ny betydning når man reiser i Mynamar. På enkelte områder er det som å skru tiden tilbake 50 år. Det fikk vi oppleve på nettopp denne pagodaen, hvor det drives restaureringsarbeid. Med hjelp av rå håndkraft blir sement blandet (av ei dame) og transportert opp til toppen i ei lita bøtte. For å få bøtta til toppen drar tre damer i en talje mens mennene  røyker og venter på at bøtta skal komme på toppen for å tømme den og sende den ned igjen…Og slik holder de på i 43gr varme - dagen lang.

I Bagan finnes ingen moderne bygninger. I 1990 bestemte militærregimet at nesten alle innbyggerne skulle flytte 4 kilometer bort fra det historiske slettelandskapet og etablere ”Nye Bagan”. Tvangsflyttingen av innbyggerne skjedde for å gjøre slettelandskapet mer attraktivt for turistene som da ville ha en åpen utsikt over alle pagodene uten å måtte se innbyggerne og slummen de levde i samtidig.

Etter vår første dag på sykkel i vakre og varme Bagan pakket vi syklene sammen i minibussen vår (som heldigvis hadde air-con!), og vi var på vei til neste stoppested på ferden vår - nemlig MOUNT POPA.

Dette hellige stedet skiller seg fra andre helligdommer, først og fremst fordi det ligger på en fjelltopp i et ellers så flatt landskap. Og der man står på bakken og kikker opp ligner det litt mer på et slott i et prinsesse-eventyr enn det gjør et tempel. Men sannelig er det et tempel! Guiden vår spør om vi vil opp og se... vil vi det? SELVFØLGELIG vil vi det! 800 trappetrinn er vel ingenting for oss som besteg Mt. Kinabalu i fjor! En større utfording derimot, iallefall for Camilla, var alle apekattene... Men med litt sikk sakk gåing og et intenst krampetak i armen til Fredrik så kom vi oss alle helskinnet både opp og ned uten å få en apekatt bitende seg fast i nakken...

Mt. Popa er spesielt for de som ønsker å be. Men her er det ikke bare Buddha som tilbes, åndedyrkelse er stort i Myanmar, og særlig her på Mt.Popa. På toppen av fjellet bor 37 av Myanmars fremste ånder som alle skal ha levd på jorden tidligere, men har dødd en unaturlig død. Ved å stelle godt med dem kan man selv unngå uhell, død og sykdom.

Hele året valfarter folk innenlands for å tilbe åndene parallelt med å praktisere buddhismen. Men på samme måte som i Kambodsja, Thailand og Vietnam praktiseres læren side om side med den enda eldre åndedyrkelsen. Opposisjonsleder Aung San Suu Kyi har forklarte fenomenet på følgende måte:
"I buddhismen finnes ingen guder som vi kan be om tjenester eller hjelp. Skjebnen vår avgjøres helt og holdent av våre egne handlinger. Selv om folk flest aksepterer dette som sant, finner de det vanskelig å motstå trangen til å stole på overnaturlige krefter, særlig i harde tider". Og kanskje er dette nettopp grunnen til at åndedyrkelsen står så sterkt i dette landet - i Myanmar er det lenge siden majoriteten av folket ikke har hatt annet enn harde tider...

Vel nede igjen fra fjellet, svette, skitne og slitne... mon tro det var deilig å sjekke inn på hotellet, ta en dusj, late seg ved bassenget, få massasje, nyte den fine utsikten, spise god mat og drikket et godt glass vin. VEL FORTJENT!

Vi våknet til sol og blå himmel på dag to av sykkelferien vår. Etter en god frokost var vi igjen klar til å sette oss på sykkelsete! Asfalt er oppskrytt, for denne dagen syklet vi stort sett bare i sand. Fra landsby til landsby i myk, fluffy og steikende varm sand... At Bagan kalles en tørr sone var jammen ikke vanskelig å forstå. Sykkelferie i Myanmar i hetesesongen bør man ikke velge om man ikke liker å være varm og svett - for man er begge deler, hele tiden.

MEN - til tross for at det var tungt å sykle denne dagen, var det en utrolig opplevelse! Vi syklet gjennom mange små landsbyer og kom tettere inn på lokalbefolkningen enn vi noen gang tidligere har vært. Folk sprang ut av husene sine for å se disse merkelige hvite skapningene som kommer trillende, alle smiler hele tiden, hilser oss høflig og ler og peker på oss. Vi fikk truffet en lokal bonde som produserer palmesukker og palmewhiskey, og sett hvordan de lager murstein for hånd.

Hest og kjerre er vanlig fremkomstmiddel og vannbøffelen brukes til å pløye åkrene istedet for traktor....Maskiner er nesten totalt fraværende og det er tydelig at utviklingen har stått bom stille i en årrekke i dette samfunnet som har vært mer eller mindre avskåret fra omverden.

Aldri før har jeg opplevd så mange smilende ansikt som det vi gjorde de dagene vi syklet i Bagan....

Solnedgangene i Bagan er noe for seg selv. "Every photographers dream" som Soesoe sier. Og jeg må vel si meg enig i det. Vi sjekket inn på Amazing Bagan Resort og så solen gå fra å være gul, til oransj og til rød før den sank ned blant tusenvis av pagodaer fra takterrassen på hotellet. Et vakkert syn!

Til tross for høy solfaktor ble jeg rett og slett ganske så solbrent på skuldrene (as you can see)... så da var det ingenting annet å gjøre enn å ta på seg t-skjorte istedet for singlet den siste sykkeldagen. Og det var varmt det... Vi skulle reise med ettermiddagsflyet tilbake til Yangon, så vi fikk flere fine timer på sykkel før vi måtte pakke sammen og forlate Bagan. Vi syklet innom makedsområdet i byen, og vi fikk også sett den nesten 1000 år gamle pagodaen, Shwezigon. Dekket i gull-blader gjorde det nesten vondt i øynene, så mye skinner det...

Sykkelferie var nytt for oss alle fire, men alle sammen var kjempefornøyd med den opplevelsen vi hadde! For en flott måte å se et nytt land på, møte nye mennesker og oppleve en ny kultur på. Jeg tror ikke det blir siste gang noen av oss setter oss på en sykkel når det er ferietid.... Dessuten var det en bragd for oss alle å legge bak oss 70km på tildels elendige stier i den varmen. Godt jobbet!!

På samme fly som oss fra Bagan til Yangon traff vi ingen ringere enn Kjell Magne Bondevik! Tidligere statsminister og nå leder for Oslosenteret. Det å møte Bondvik i Myanmar er slettes ingen selvfølge, for han har vært svartelistet fra landet i åresvis. Vi slo av en prat med ham og reisefølge hans, og fikk vite at de hadde hatt møte med statsministeren og flere andre ministre, og videre på agendaen deres var møte med  Aung San Suu Kyi. Det var jammen en positiv overraskelse!

Å være norsk i Myanmar er ikke helt som å være fra en hvilken som helst nasjonalitet. Når folk spurte hvor vi var i fra, og vi svarte Norge, nikket de, smilte og sa "very good country". Og det er ikke helt uten grunn at mange burmesere har et forhold til Norge. For 21 år siden ble Aung San Suu Kyi tildelt Nobels-fredspris. Den gang satt hun i husarrest i hjemmet sitt i Yangon, og kunne ikke reise til Oslo for å motta prisen. Nå i år reiser hun til Norge, og dette er den første utelandsturen hun tar siden 1988, og 16 juni skal hun holde sin Nobel-takketale i Olso - 21 år etter at hun fikk den.

Det er ikke mer enn et halvt år tid siden det ble lov å si navnet til Aung San Suu Kyi høyt, ha bilder av henne og snakke med henne. Nå florerer bilder av henne sammen med de røde flagget til partiet hennes flere steder i bybildet i Yangon og andre steder i landet. På t-skjorter, bilder, magneter, klistermerker - hun er det hotteste navnet i Myanmar - i alle fall i de fleste kretser.. Og med god grunn. Myanmar har vært styrt med et jerngrep av militærjuntaen i mange tiår, og nå endelig er det kommet et tegn på en åpning for oposisjonspartiet National League for Democracy (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen som nå er blitt en del av Nasjonalforsamlingen. For første gang på veldig lenge er det håp for at dette folket skal få en bedre hverdag....

Når man rusler rundt i gatene i Yangon tar det ikke lang tid før man skjønner at man er i en by og i et land som ligger utviklingsmessig langt bak resten av verden. Og selv om man ser en positiv utvikling, diskuterer man definitivt ikke politikk høyt. Myanmar kan foreløpig ikke by på GSM dekning, så alle våre mobiltelefoner var helt ubrukelige på denne turen, en nokså uvant situasjon å være i. Situasjonen for mange lokale er at de ikke har telefon, så overalt på bygd og i by finnes de merkeligste "telefonsentraler".

På vår første kveld i den gamle hovedstaden Yangon tok Soesoe oss med rundt i de trange gatene i sentrum, og vi fikk oppleve folkemylderet og stemningen i byen på nært hold.

Vi hadde én full dag i Yangon, og øverst på "to do" lista var å se SHWEDAGON. Denne pagodaen er dekket med 60 tonn gull, og i toppen glitrer over 7000 diamanter. Man kan jo ikke bli noe annet enn imponert over en slik helligdom...! Ellers ruslet vi rundt og tok inn over oss alle inntrykkene som denne byen har å by på.

For oss er dette første gang vi reiser til et land hvor det knapt er andre hvite enn vårt eget reisefølge. Vi har aldri før følt at vi skiller oss ut så mye som vi gjorde på denne turen. Samtidig føler vi oss priviligert som har fått muligheten til å oppleve Myanmar før turistene inntar landet for fullt.... Et smil er ikke vanskelig å få gjengjeldt i Myanmar. Ååå som de smiler, hilser og smiler enda litt til.

Myanmars kamp for frihet og demokrati har mange ansikt, og blir utkjempet på mange ulike nivå og arenaer. Det finnes undergrunnsgrupper som distribuerer plakater og annen politisk propaganda, mens væpnet motstand utkjempes i provinsene av de revolusjonære etniske gruppene som bruker geriljataktikk for å angripe diktaturets soldater, samtidig som de beskytter innbyggerne i landsbyene nær grensen. På internasjonalt nivå er forsøk blitt gjort for å påtvinge økonomiske sanksjoner på militærjuntaen, og det kan endelig se ut til at ting begynner å bevege seg i riktig retning.

Vårt håp er at dette landet vil klare seg godt i fremtiden, at endring vil komme deres vei snart, at de over 2000 politiske fangene som sitter fenglset innenlands - samt alle de tusenvis av politiske flyktningene som er rundt om i verden, blant annet i Norge, kan få reise tilbake til hjemlandet sitt...

Lykke til for den som måtte ønske å planlegge tur!

Hilsen Camilla & Fredrik

Hipp Hipp Hurra for Fredrik!!

33 årsdagen til Fredrik startet med en overraskelses-frokost her hjemme sammen med gode venner. Nystekte rundstykker, kake og rykende fersk kaffe.... mmmmmm....

Etter hyggelig frokost hadde vi en 40 km sykkeltur på East-Coast. 

En flott dag!

17 Mai!

Vi våknet til torden, lyn, regn og vind - kanskje litt som 17 mai hjemme i Norge. Men godt og varmt var det!! 17 mai er ingen helligdag her i Singapore, så Fredrik måtte på jobb som vanlig. 

Min dag startet med frokost på Sjømannskirka

Etterfulgt av mottakelse i Ambassadørens residens...

Så endelig kom Fredrik seg fra jobb og kunne være med på resten av feiringen!

Sammen med nesten 800 andre nordmenn så vi på barnetog i Fort Canning Park, hørte korpset spille, sang Ja vi elsker, spiste god mat - og koste oss sammen med gode venner!

En riktig fin dag!

 
 SOL   STRAND

BLÅTT HAV   HVIT SAND

GOD MAT VENNER

STILLHET DEILIG RO

DET VAR HELGEN VÅR PÅ RAWA!

Påskeferie i Vietnam og Laos

I år som i fjor vendte vi nesene våre til Vietnam i påskeferien, men denne gangen for å oppleve majestetiske HALONG BAY. Vi landet i Hanoi, og vi bodde i den lett kaotiske og litt sjarmerende gamlebyen i Vietnams hovedstad. Små gater snirkler seg på kryss og tvers, mopeder manuvrerer seg forbi, folk sitter ute på gata og spiser, drikker øl og selger varene sine. Barn leker på fortauet til langt på natt og det yrer av liv. Vietnam kan virkelig by på fantastisk mat - urter, grønnsaker, nudler, krydder, det er smaker himmelsk!! Den absolutte favoritten er den kjente Vietnamesiske suppa "PHO" (du får den med både biff og kylling) og ferske vårruller....mmmmm...... Biá Hanoi er Hanois lokale øl, men man får også noe man kaller "Fresh beer" som er brygget og må drikkes samme dag. Billig som bare det, og smaker godt gjør det også :-)

Etter en dag og en natt i Vietnams hovedstad skulle vi endelig få oppleve Halong Bay. Vietnams mest kjente og viktigste turistmål kom med på UNESCO´s verdensarvliste i 1994, og de 1960 kalksteinsøyene er et utrolig syn. Ved å beskue disse fantasistike klippene, også kalt "limestones", kan man ikke bli annet enn imponert over det naturen har klart å prestere. Båten vår, Paloma Cruise var virkelig flott, og med alt ombord som man måtte trenge mens man seiler et par dager rundt i denne spektakulære bukta.

Midt ute blant kalksteinsøyene bor over 75.000 vietnamesere i såkalte "floating villages". Vi var ute og besøkte én av de mange landsbyene, og man innser når man er her ute hvor uendelig forskjellig deres hverdag er fra vår...

Dagene på cruise i Halong Bay var stille og rolige, og en fin avveksling fra hektiske Hanoi. Nydelig vietnamesisk mat og kokkekurs, kajakk padling, grottebesøk, bleksprutfiske og masse tid til å lese bøker!! Og etter et par dager var det tid for neste stopp på turen vår, nemlig LAOS!

Verken Fredrik eller jeg hadde vært i Laos, men som alltid hadde vi lest litt om landet og byen vi skulle til. Vi var likevel veldig overrasket da vi landet i Luang Prabang, den gamle hovedstaden i Laos - og da skal det sies at vi var positivt overrasket! Vi sjekket inn på et nydelig lite hotell, Belle Rive som ligger rett ved Mekong. De ansatte snakket godt engelsk, noe som ikke alltid er en selvfølge når man er på reis i Asia.

Luang Prabang er ei lita bortgjemt perle, som ennå har tilgode å bli oppdaget av charterverden og masseturismen. Synd for alle som går glipp av dette fantastiske reisemålet, men bra for oss som slapp horder med turister rundt oss når vi var rundt på oppdagelsesferd på dette flotte nye stedet :-)

Som så mange andre land i Sørøst Asia har også Laos vært underlagt franske koloniherrer, og kanskje mer enn noe annet sted vi har vært kom det til syne her i Luang Prabang. Ferske baguetter, crossainter, restaurerte flotte franske hus, og vanlig tiltale er "monsieur" og "madame". Selv om fransk er et utpreget språk, særlig blant de over 50, er engelsknivået blant de som jobber på hotell og restauranter utrolig bra - noe som gjør det lett for oss som reisende.

Som i sine naboland Thailand og Kambodsja er Buddhismen den dominerende religionen i Laos. Laotisk nyttår, Pi Mai feires fra 13 - 15 april, og i Laos og Luang Prabang er dette den viktigste feiringen de har. Selv om vi var her før selve nyttårshelgen, var forberedelsene i god gang, og helt sentralt i disse festivitetene er VANN. Hvis man ikke liker å bli våt er det bare å holde seg vekke Buddhistiske land rundt disse datoene. Vann brukes til å vaske hjem, buddha figurer, munker, samt alt og alle forbipasserende på gaten. Barn og voksne utstyrt med bøtter og hageslanger står parat på fortauskantene og spyler vann på biler, mopeder, syklende, tuk tukér og nyskjerrige turister som går forbi.

Laos er på størrelse med Storbritania, men har ikke mer enn rundt 6 millioner innbyggere, og er ett av de minst befolkede landene i Asia. Det finnes 49 forskjellige minoriteter i landet fordelt på 160 forskjellige undergrupper. Luang Prabang har ikke mer enn 50-60 000 innbyggere.  Dette er kanskje én av grunnene til den herlige roen som finnes i byen. Luang Prabang er nok en av de fredligste byene vi har vært i, det hersker en ro her som vi ikke har opplevd maken til på noen av våre reiser i Asia. Står man opp tidlig om morgenen kan man høre tempeltrommene slå, og byens gater fylles av orangekledde munker som går almisserunden sin. Dette er et så fredlig syn, og vel verdt å stå opp for å få med seg....

Selv om Luang Prabang ikke er en stor by, er det ikke vanskelig å få dagene til å gå her. Morgenmarked, nattmarked, nydelig mat, massasje og små landsbyer man kan vandre rundt i. Når solen går ned over Mekong må man få dette med seg fra stupaen som ligger på det høyeste punktet i byen. Riktignok blir man både varm og svett når man skal gå opp trappene, men det er vel verdt strevet når man kommer opp til toppen!

Selv om våre dager i Luang Prabang var fantastiske, og vi storkoste oss fra vi kom til reiste, fikk vi også et lite innblikk i historien og skjebnen til det Laotiske folket. Lunang Prabang er kanskje litt av et unntak, for her så folk ut til å leve bra - men Laos er at av de fattigste landene i Asia, og for de fleste er det å få endene til å møtes en daglig kamp.

Til tross for at Laos ikke var direkte deltakere under Vietnamkrigen, er dette det mest bombede land i verden - per innbygger. På slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet slapp Amerikanerne over 2 millioner tonn med bomber over Laos. I gjennomsnitt landet det én (B-52) bombeladning hvert 8ende minutt, 24 timer i døgnet, hver dag fra 1964 til 1973. Rundt 8 millioner bomber (ca 30%) ble ikke detonert, og i dag dør i snitt én person hver dag av udetonerte bomber rundt i landet.

Mange av de udetonerte bombene kommer frem når jorda skal pløyes, og for et land hvor 85% lever av jordbruk er redselen til stedet hver eneste dag for alle bøndene som har jordbruk som deres eneste levebrød. Vi var på UOX (unexploded ordnance) besøkssenter, og vi var også så heldige at vi traff den australske fotografen Paul Wager som har tatt alle bildene som henger på besøkssenteret. Vi kom i prat, og fikk høre noen av hans sterke historier om møter med landmineofre rundt om i Laos.

Den siste dagen tok vi en tuk tuk ca 40 min ut av byen, til et flott naturområdet hvor vi plasket rundt i smaragdgrønt vann, så fossefall og tusenvis av hvite sommerfugler. Vannet var riktignok ganske så friskt, men idyllisk, det var det!!

Våre tre dager i Luang Prabang gikk så altfor fort, for her kunne vi vært mye lenger! Men en ting var vi begge enige om etter vårt første møte med Laos, dette blir ikke siste gang vi reiser til dette fantastiske landet! Vi har hørt så utrolig mye positivt om både nord og sør Laos, så vi gleder oss allerede til vi skal få utforske landet mer!

Til neste gang, BON VOYAGE!

Besøk fra Shanghai!

Det første året vi bodde i Singapore talte vi 9 forskjellige besøk fra venner, foreldre og søsken - det var travelt og hyggelig! Vi har ikke hatt besøk siden vi flyttet inn i ny leilighet, så det var kjekt at gjesterommet også her skulle bli tatt i bruk.

Fredrik sin gode venn fra studietiden Jarle bor dette året i Shanghai sammen med sin kone Jannicke, det er ikke lenge siden de flyttet til Asia, og det er ikke så lenge til vi flytter hjem fra Asia. Derfor var vi alle veldig ivrige på å få til et besøk den ene eller andre veien før Fredrik og jeg flytter hjem til Norge og det endte med at Jarle og Jannicke kom til oss for å oppleve Singapore!

Singapore viste seg fra sin beste side når to frosne nordmenn fra Shanghai kom på besøk. Shanghai legger akkurat vinteren bak seg, hvor gradestokken i løpet av de første månedene av året har vist 0 grader. Dette representerte en stor kontrast til vår hverdag hvor det er rundt 30 grader hele året. Jakker og sjerf ble byttet ut med kjoler og shorts for å dra på sightseeing i Singapore i den stekende solen!

En vandring langs Singapore river tok oss ned til spektakulære Marina Bay Sands - et bygg man aldri slutter å bli imponert av. Med vind i håret tok vi en drink på toppen før vi tok turen til Orchard Road (kåret til verdens beste handlegate) for litt shopping. På kvelden dro vi til One Altitude - verdens høyeste takterrasse bar, der nippet vi til hvitvin mens en rødglødene sol gikk ned i horisonten. Når man er i Central Business District trekker Lau Pa Sat Festival Market folk til seg som en magnet - og vi var ikke noe unntak. Flammene og røyken står høyt til værs, det yrer av folk, plastikk krakker, Tiger damer, og den deilige, deilige lukten av Satay - det blir bare aldri feil!!

Ettersom Jarle og Jannicke bor i Shanghai droppet vi Chinatown denne helgen. Derimot dro vi til magiske Arabstreet med moskeene, persiske teppeselgere og den tunge, søte shisha lukten. Her spiste vi som alltid nydelig mat, og til dessert ble det røykt shisha... Little India som bare ligger noen kvartaler unna representerer en helt annen verden, og også dette måtte gjestene få med seg! På kvelden hadde vi invitert noen av våre gode venner her til grilling hjemme hos oss, og det endte med en meget hyggelig aften med aldeles nydelig grillmat!

En av de beste måtene å tilbringe en søndag på i Singapore på  - må vel være en Sunday Brunch?? Ute på frodige Sentosa ligger noen av de flotteste hotellene i Singapore, havet glitrer grønt, palmer svaier i vindene, det er rett og slett veldig vakkert og fredelig. En hotell-buffet får aldri samme betydning etter at man har vært på brunch i Singapore - det skal noe til å måle seg med dette!

Helga gikk fort, men jammen fikk vi sett og gjort mye! Tusen takk Jarle og Jannicke for kjempeflott besøk!

Hilsen Fredrik og Camilla