Batam, Indonesia

Årlig setter damene fra Tirsdagsforum seg på en liten katamaran og suser over til Batam. Etter ca 40 min har vi lagt bak oss 20 kilometer med sjø. Øya Batam hører til Indonesia og har ca 1.000.000 innbyggere. I 1970-årene var Batam jungel og skog, men i dag livnærer øya seg hovedsaklig på sin nærhet til Singapore. De lave lønnskostnadene gjør at flere Singaporeianske firma har sine fabrikker og skipsverft her, og 58% av de utenlandske turistene er fra Singapore.

Etter litt tid i grensekontrollen for å ordne visum setter vi oss på en liten minbuss med en lokal guide. Vakkert er ikke det som slår meg når vi kjører gjennom byen. Det er slitt, dårlige veier, slum områder og fattig. At dette er en av Singapores nærmeste naboer er ganske utrolig. På Batam kan man kjøpe seg et hus for ca 130 000 kr, billig tenker man først - men når man så får vite at en industriarbeider som jobber på gulvet tjener ca 1250 kr i måneden er det jammen ikke så billig likevel.

Vi fikk oppleve tradisjonell Indonesisk musikk og dans, samt en flammeslukende og en glass-spisende mann! Vi spiste god Indonesisk mat og besøkte en liten park som har en miniatyr utgave av alle tradisjonelle Indonesiske hus. Men høydepunktet på turen var nok besøket på et barnehjem. For de som har lest blogg innlegget mitt om barnehjemmet vi besøkte i Thailand - så var det rene luksus hjemmet sammelignet med dette. Her bodde det rundt 40 barn, og forholdene var nokså kummerlige. De sov på madrasser på gulvet, huset var lite, slitt og barna hadde ikke noe uteområde de kunne leke på. Men de smilte, de sang og de ble begeistret når vi kom med is til alle sammen. Med oss hadde vi også penger og klær som ble satt stor pris.

Det er forferdelig trist å komme til et barnehjem som dette, samtidg er disse barna heldige som har tak over hodet og får gå på skole. Men det setter livet i perspektiv. Et slikt besøk åpner ens øyne og man innser hvor heldig og tilfeldig det er at akkurat en selv ble født og oppvokst i velferdsstaten Norge. Plutselig blir problem og dilemma i mitt liv små, og man skjønner at for oss så kommer igrunnen livet ganske lett. Men vi skal være takknemlig for, og ikke skjemmes over at vi har det godt - men flere av oss kan bruke litt tid, tanker og penger på de som er mindre heldige.

Det skal ikke alltid så mye til for å hjelpe andre. Enten det er å være Plan Fadder, støtte TV aksjonen eller donere penger og klær til Frelsesarmeen. Det er alltid folk som har mindre enn det vi har, og vi har alle et ansvar å hjelpe de som ikke har det så greit som oss. Dette barnehjemmet på Batam trenger ca 100.000 kr i året for å ta vare på disse 40 barna - hva er vel egentlig det?? Ingenting hvis alle bidrar litt....