Mount Kinabalu!

Med oss i bagasjen da vi flyttet til Singapore for vel ett halvt år siden hadde vi pakket fjellsko, fleece, ull, lue, votter, ryggsekk og gore-tex klær. Ikke fordi vi noen gang vil trenge det her i Singapore, her er det ikke årstider og alltid varmt. Men vi hadde hørt om Mount Kinabalu som ligger i regionen Sabah på øya Borneo i Malaysia. Dette er Sør-Øst Asias høyeste fjell og rager 4095 m.o.h, og opp dette fjellet ville vi!

Sammen med Lise og Jon Inge satte vi oss på flyet til Kota Kinabalu - og foran oss lå en utfordring vi ikke helt hadde grep om hva var. Vi skulle opp et fjell, såpass hadde vi kontroll på, men ut over det var vi alle fire like spente på hvordan dette skulle gå. Men med godt mot, sekken pakket og masse god norsk sjokolade kunne det vel ikke gå annet enn bra??

Vi ankom The Cottage Hotel sent på kvelden, og vi gikk rett i seng - og greit var det. Dette hotellet som lå langt oppe i ei fjellside var ikke mer enn det måtte være. Jeg mistenker at de eneste gjestene de huser er slike om oss, som var på vei til å bestiget dette fjellet. Turen vår startet tidlig neste morgen, vi ble fraktet til Head Quarters (HQ) hvor vi traff fjellguiden vår og vi fikk lisens til å gå opp fjellet. Ingen slipper opp på Mt. Kinabalu uten guide og lisens, og greit for oss så hadde vi begge deler i boks :-)

HQ ligger på 1800 m.o.h, så vi var høyt oppe allerede før turen vår startet. Det var en fin dag, litt overskyet, men allikevel ganske varmt. Første dag gikk vi i 5 timer, fra 1800 m.o.h til ca 3300 m.o.h hvor hyttene i base-camp ligger. Turen gikk greit, men jammen var det tungt nok. Kontinuerlig stigning hele turen og tynn luft på grunn av høyden merket vi alle på kroppen. Men så utrolig flott det var, med trær busker og blomster - og når vi nådde Pendant Hut var vi over skylaget, men naturen var allikevel frodig og grønn. Vi ankom Pendant Hut ca 14.00. Glade, fornøyde og med litt vondt i hodet var vi ganske så tilfredse med at første etappe var bak oss!

Middagen ble servert ganske tidlig, og vi kan nå si at vi har spist på Sør-Øst Asias høyeste restaurant. Klokken 20.00 var vi seng, tidlig ja - men 02.00 ringte vekkerklokken og det var bare å komme seg ut av den varme gode senga og kle på seg ull, lue og votter. Ute var det bekmørkt og kaldt, så alle klær og utstyr vi hadde med oss kom godt til rette. Med hodelykt som eneste lyskilde begynte vi å gå mot toppen. 3 timer senere hadde vi lagt bak oss ca 2,5 kilometer, 800 høydemeter og klokken 06.00 nådde vi toppen av Mt. Kinabalu som rager 4095 m.o.h!

For en herlig følelse! Det var litt overskyet, og vi så ikke så mye til soloppgangen, men det gjorde absolutt ingenting. Det føltes som en stor prestasjon å stå der på toppen :-) veien ned igjen til Pendant Hut var også spennende. Vi hadde valgt en såkalt via ferrata rute - dette er faktisk verdens høyeste rute av denne typen hvor man bruker fjellklatrerutstyr til å bevege seg nedover fjellet via faste kroker. Greit oversatt betyr dette JERNVEIEN!! Oi oi oi! Kjempegøy!

Vel nede på Pendant Hut var vi både trøtte, sultne og veldig tilfreds med det vi hadde oppnådd så langt :-) Etter litt frokost bar veien det siste stykke ned til HQ, og dette var faktisk langt på vei det tøffeste stykke for legger, lår og knær. Mye trapper, og til dels ganske høye trapper gjorde at vi alle hadde rimelig vondt i beina når vi nådde bunnen - men vi var alle 100% enige om at det var verdt det! Og det var en herlig bonus å sjekke inn på Hyatt Hotell i Kota Kinabalu, ta en varm dusj, spise god middag og sove i ei stor og god seng.

FOR EN FLOTT OG MINNERIK TUR!