Botanical gardens

En liten halvtimes gåtur fra leiligheten vår ligger den botaniske hage. En grønn lunge som er et utrolig privilegium å ha så nært i en så stor by som Singapore. Man kommer inn gjennom porten, puster ut og bare nyter synet av mange vakre blomster og trær, og det velholdte parkanlegget. Den botaniske hagen har en egen orkidéhage, små spisesteder, utendørs amfi for konserter, stier, broer og innsjøer. Det er flotte skulpturer overalt, og frodige gressplener som er det perfekte sted for en picnic.

Og nettopp det gjorde vi denne dagen. Vi hadde med oss pledd og litt mat, la oss i skyggen av et tre, kikket opp på den blå himmelen, og bare nøt stillheten.

High Tea på The Knolls

Capella, Sentosa Island, Singapore


The Knolls ligger stille og tilbaketrukket fra storby og støy. Omringet av grønne busker og trær, med utsikt til havet og påfugl som rusler mellom bordene er dette et perfekt sted for en rolig og avslappende ettermiddag. Capella er et flott hotell i gammel kolonistil, men interiøret har en moderne og chic følelse over seg. Old meets new i perfekte omgivelser.

High tea her er bare herlig. Kjent for sine lekre og delikate kaker er det ingenting på The Knolls som ikke lever opp til dets rykte. Alt serveres i små biter slik at man kan smake litt av alt, uten å bli stapp mett. Alt vi fikk servert på fatet vårt smakte nydelig. Dog var vi nok enige i at de små tertene fylt med vaniljekrem og friske bær var best, tett etterfulgt av nydelige scones og en sitron kake som liksom smeltet i munnen... Mmmmmm.... ikke noe mer å si enn det :-)

Vårt første besøk!

Etter snart 4 måneder i Singapore var det 12. mai tid for vårt første besøk! Min herlige venninne Vibeke tilbragte 5 flotte dager her sammen med oss ;-) Jeg ventet i spenning på Changi flyplass, og tårene var ikke langt unna da hun kom gående fresh som alltid mot meg. Herlig!

Med jetlag i årene var Arab street med sin rolige og avbalanserte stemning mitt første valg av det jeg ønsket å vise frem av Singapore. Her satte vi oss godt til rette og spiste nydelig tyrkisk mat; hummus (min favoritt!), falaffel, ballongbrød og saftig grillet kylling spyd mens praten gikk i ett for å oppdatere hverandre.

Singapore valgte desverre ikke å vise seg fra sin beste side de første dagene Vibeke var her - det var igrunnen grått og trist store deler av de første dagene, og med noen kraftige regnbyger innimellom. Men når temperaturen til tross ligger på rundt 30 grader, er det ikke så ille likevel... Og noe demper på stemningen la det absolutt ikke! Men solen tittet frem etterhvert, og damene fikk på seg bikini og det ble noen timer ved bassengkanten.

Når man er i Singapore for første gang er det ærverdige Raffles Hotel nesten et obligatorisk stopp. I gammel kolonistil - all white, er dette hotellet, som dekker et helt kvartal, virkelig noe for seg selv. Et besøk i Long Baren hvor den berømte Singapore Sling ble oppfunnet, er en opplevelse i seg selv. Man får en følelse av at man sitter i en annen æra når man er her, og det er vel i og for seg meningen også. På alle bordene er det plassert trekasser med peanøtter (med skall), og av en grunn jeg enda ikke vet så skal skallet kastes på gulvet!

Etter en søt og deilig Sinagpore Sling hadde vi reservert til High Tea på the Tiffin Room, også på Raffles Hotel. Hviket bedre sted å ha high tea enn på et gammelt engelsk hotell? The Tiffin Room er virkelig staselig; høyt under taket, lysekroner, bord dekket med hvite duker, sølvtøy - og harpe musikk! Godt vi hadde tatt på oss kjole for anledningen! Det var ikke noe å utsette på verken servicen eller maten, og for den som er glad i søtt, er dette så nær himmelrike som man kommer...

Vi svevde også høyt over Singapore da vi tok kabelbanen over til Sentosa. Sentosa er øya der det meste finnes. Her er det strender, Universal Studios, Akvarium, 4D-film opplevelse, spa, flotte restauranter, hoteller, og mye, mye mer... Vi tilbragte dagen på Akvariet, en av Sentosas eldste turistattraksjoner, på 4D film, og vi hadde FISH spa. Åååå så ekkelt deilig det var! En opplevelse, og det blir ikke siste gang!!

Selvfølgelig ble det også tid for shopping på Orchard Road. Man kan ikke være på ferie i Singapore uten å få med seg denne gata. Jeg er sikker på at man kunne tilbrakte over én uke her, og likevel hadde man ikke klart å fått med seg alle butikkene.

Å se solnedgangen i Singapore er vakkert for øyet. Når man i tillegg er på taket av Marina Bay Sands som rager nesten 60 etasjer sammen med godt selskap og kikker ned på byen, føles det ganske herlig.

Tusen takk Vibeke for flotte dager!!

Gratulerer med dagen Fredrik!

HIPP HIPP HURRA, det er 17 mai!!!

Sol   IS   Barnetog  Korps

Ballonger   NORSKE FLAGG  Taler   KONGESANGEN

800 Nordmenn   Bunad   RØDT   Hvitt   BLÅTT

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter.

Jeg skal gå i toget og jeg er så glad.

Du skal tro jeg skal nok synge ut av alle krefter.

Svinge flagget mitt og rope høyt HURRA!

Og jammen gjorde vi ikke det her i Singapore. Vi gikk i tog, vi svingte flagget, vi sang - og vi feiret nasjonaldagen vår. 10 000 kilometer vekke fra fedrelandet, og 6 timer før familie og venner, hadde vi en storartet 17 mai feiring sammen med 800 landsmenn i Fort Canning Park. Men helt uten gamle kjente var vi ikke. Vår gode venn Erik Flikka var på besøk i byen denne uka og feiret hele dagen sammen med oss.

På en dag som dette blir man gjerne litt ekstra patriotisk, man blir litt mer norsk enn det man er ellers i året, og ikke minst så er man utrolig stolt over å være nordmann. Det var jeg - og jeg er sikker på at jeg ikke var den eneste. Med over 35 grader i solen var jeg litt overrasket over å se bunadskledde damer og menn. Jeg i min sommerlette kjole synes til tider det var uutholdelig varmt, så jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det var under en ullstakk. Skyggen var en velsignet venn, og sangheftet fungerte like greit som en vifte som til sitt egentlige formål.

I Fort Canning Park var det barnetog, korps, taler og norskskolen underholdt. Det var mat og vin, leker og is, og selvfølgelig pølse i lompe.

Etter noen flotte timer i parken bar det videre til selveste amabssadørboligen. Her fortsatte feiringen av Kongeriket Norge for de voksne. Rundt 200 stk var til stede, ambassadøren selv ønsket velkommen og leste opp hilsen fra Kongen til alle nordmenn i Singapore. Å feire 17 mai utenfor Norge er ikke det verste man kan gjøre - iallefall ikke i Singapore :-)

High Tea, The Pavilion @ The Sentosa Singapore

2 Bukit Manis Road, Sentosa


High Tea  er nesten obligatorisk når man er på besøk i Singapore. Tea er en engelsk betegnelse på et måltid, stort eller lite, gjerne sammen med en kopp te. Bruk av begrepet og tradisjonen tea er veldig vanlig i tidligere engelske kolonier - slik som Singapore.

Tradisjonelt skiller man mellom Afernoon tea (low tea), Cream tea og High tea. I dag er skillene mellom disse litt mer uklare, og serveringen og betegnelsene blir brukt litt på kryss og tvers av det som er tradisjonelt riktig fra gammelt av. Men litt kort om hva som skiller de tre;

Afernoon tea spises mellom klokken 15 og 17 som et lett måltid, gjerne bestående av små smørbrød med agurk, karse og egg, fiske paté, skinke og røkt laks. Det serveres scones med syltetøy og clotted cream (en tykk rømme) og kake. Sammen med maten blir det servert tradisjonell engelsk te brygget i en te-kanne. Afernoon tea, eller low tea som det også kalles, refererer til at man skal innta måltidet ved et lavt bord, gjerne i en sofagruppe.

High tea har mange likhetstrekk med afternoon tea. Måltidet er også kjent som meat tea, og kommer av at det gjerne også blir servert kaldt kjøtt pålegg. High refererer til at måltidet skal inntas ved et høyt bord, som et spisestuebord.

Cream tea er en søt variant, hvor det kun servers scones og kaker.

Da jeg bodde i England var det afernoon tea vi gikk på, men her i Singapore har jeg skjønt at det er high tea som gjelder. Felles er at målltidet i dag ofte inntas på fine hotell eller café hus, og maten blir servert i små danderte biter, og gjerne på et pent etasje fat. Det finnes utrolig mange steder man kan spise high tea i Singapore. Som regel starter serveringen rundt klokken 14, det er også vanlig å være litt pen i tøyet når man skal på high tea :-)

Klikk på bilde for å forstørre det

Hjørdis og jeg var på The Pavilion som er en utendørs restaurant på The Sentosa, et av hotellene på øya Sentosa. Et lite bord var dekket rett ved en liten vanndam fylt av liljer og nydelige omgivelser og spise og drikke high tea. Maten var delikat servert, en blanding av salt og søtt (definitivt mest søtt) i lekre små biter. For den som må ha en god biff for å bli mett, er ikke high tea noe å anbefale. Men hvis man ønsker å smake litt av mye forskjellig er dette absolutt et godt alternativ.

Bon Appetit!

White @ all white beach party!

En av de store begivenhetene i det norske samfunnet her i Singapore er den årlige all white beach party som finner sted på Siloso Beach på Sentosa. Festen samler et par hundre nordmenn, og for en lykke å bli invitert til en fest hvor alt er hvitt! Vi ankom strandbaren, damer i hvite kjoler og mennene våre i hvite linbukser og skjorter. Høye hæler var byttet ut med flip-flops, det glitret fra små lys i trærne og sanden var varm. Deilige toner fra DJén ble spilt over høytaleren, det var grillmat og nydelig kald øl og vin. Det var vakkert, det var hvitt og det var en flott kveld!

Klikk på bildet får å få det større

Viet Nam

Reisen vår i Vietnam startet i SAIGON, byen som i dag heter Ho Chi Minh City, oppkalt etter kommunistlederen Ho Chi Minh, men som på folkemunne fortsatt ofte kalles Saigon. Vi sjekket inn på Hotel Majestic, et nydelig hotell i gammel fransk kolonistil lokalisert i District 1 rett ved Saigon River. Vi landet akkurat tidsnok til å nyte en herlig frokost på hotellets takterrasse før vi satte i gang med å utforske byen.

Saigon er en herlig kaotisk by, med sine 9 millioner innbyggere og 5 millioner mopeder kan dette virkelig kalles en levende by. Trafikk-kaos har fått en helt ny betydning etter vårt besøk i Vietnam. Når man skal krysse veien går man rett ut i trafikken, og med målet om å nå andre siden med livet i behold skal man gå sakte, ikke stoppe opp, ikke snu og gå tilbake, og ikke springe. Dette strider mot all sunn fornuft, men fungerer utrolig nok som den beste måten å komme seg over veien på. Mopeden er et viktig fremkomstmiddel, og det er ikke uvanlig å se hele familier på 5 stk på én og samme moped, eller at mopeden er lastet langt over det man skulle tro var dens evne.

I 1859 inntok franskmennene Saigon, og styrte landet helt frem til 1954 med unntak fra noen år under andre verdenskrig da japanerne okkuperte hovedstaden i sør. Kommunistpartiet ledet av Ho Chi Minh erklærte Vietnam selvstendig i 1945, noe franskmennene ikke gikk med på, og den første indokinesiske krigen brøt ut. I 1954 måtte franskmennene si seg slått av kommunistene, og de trakk seg ut av Vietnam. I Saigon ser man mange spor etter den franske kolonitiden, og det mest typiske europeiske bygget i Saigon er den katolske Notre Damn. Saigon er en frodig og grønn by, det finnes gallerier og kunst over alt. Vietnameserne er utrolig smilende og hyggelige, og i alt kaoset hersker en herlig ro blant innbyggerne. Mange lever av å selge varene sine på gata, fra syklene sine eller fra små kurver som de bærer med seg. Men folkene oppleves ikke som innpåslitne eller masete, selv om de henvender seg til deg for å selge varene sine når man passerer. 

Man kan ikke reise til Vietnam uten å legge merke til sporene etter den grusomme Vietnamkrigen. Vi visste begge litt om denne krigen før vi reiste, men nå vet vi mye mer, og vi har brukt tid på å sette oss inn i og lære mer om historien. Et besøk på krigsmuseet gjør noe med en, og man går ut med en uggen følelse når man tenker på krigen som sluttet så sent som i 1975. Etter at Frankrike trakk seg ut fra Vietnam i 1954 ble landet offisielt delt i to, Sør-Vietnam  og Nord-Vietnam. Hovedstaden i Sør var Saigon og hovedstaden i Nord var Hanoi. Nord-Vietnam ble ledet av Ho Chi Minh, og det var da han innvaderte Sør for å samle Vietnam under ett kommunistisk styre som representerte starten på den andre indokinesiske krigen (som oftest kalt Vietnamkrigen).

Under den kalde krigen fryktet USA at kommunismen ville spre seg til hele Sørøst Asia, og innvolverte seg etter hvert sterkt på den Sør-Vietnamesiske siden i krigen. Krigen førte til at ca. 3 millioner (hvorav 2 millioner sivile) vietnamesere miset livet, 2 millioner ble skadet og 300 000 vietnamesere forsvant. Amerikanerne benyttet kjemiske våpen som Nepalm og Agent Orange for å brenne ned jungel slik at de kunne se fienden sin. Resultatet av dette er at over 1 million vietnamesere i dag lever med store brannskader, og er født med store misdannelser. Ytterlige 2 generasjoner med barn vil bli født med genfeil og misdannelser før Agent Orange er ute av genene til vietnameserne. 

Med en dyktig og pratsom privat guide dro vi til Cu Chi distriktet, ca. 2 timers kjøring fra Saigon sentrum. Her finner man 250 km med underjordiske tunneler som Viet Cong, den Nord Vietnamesiske geriljaen brukte under krigen. Alle landsbyer i området gravde sine tunneler, og de gravde seg mot neste landsby hvor tunnelene ble koblet sammen i et større tunnelsystem. Dette er et massivt nettverk med tunneler i 3 etasjer, og et komplett underjordisk samfunn hvor Viet Cong levde, spiste, laget våpen, hadde sykestuer, sovesaler og brukte til å sloss mot amerikanerne. Tunnelene er nøye konstruert med luftehull som er kamuflert på overflaten, feller, egne tunneler for å sloss, og bitte små tunneler som amerikanere ikke passet inn i, og som Viet Cong kunne bruke til å komme seg unna. 

Cu Chi tunnelene hadde vi begge hørt om før turen vår til Vietnam, men visste lite om de. Det var utrolig fasinerende å få innsikt i alle detaljene, kontstruksjonen og alt som Viet Cong gjorde for både å sloss og overleve i tunnelene. Et par tunneler er åpnet for turister, og de er utvidet 20% slik at vi skal passe inn i de. Det er ikke å komme unna at vietnameserne er mye mindre enn oss vestlige, noe som også var deres fortrinn da de sloss med kniver og skytevåpen i tunnelene. Vi valgte å gå inn; det var mørkt, trangt, klamt og utrolig varmt. Noen steder kan man gå krokbøyd, andre steder må man krype og åle seg gjennom. Kanskje ikke så praktisk å ha på seg skjørt, men det gikk nå på sett og vis det også :-) 

Etter to flotte og innholdsrike dager i Saigon, gikk reisen vår videre til MEKONG DELTA hvor det var duket for ei natt på elve cruise på den mektige og kjente Mekong elva. Mekong er nesten 5000 km lang og renner fra Tibet, gjennom Kina provinsen Yunnan, Burma, Thailand, Laos, Kamodsja og Vietnam. Dette var en herlig og stille avkobling fra den travle storbyen. 

Vi gikk ombord Mekong Eyes i Cai Be. Den vakre 39 meter lange båten er bygd i tradisjonell stil, med påmalte øyne fremme på baugen for å bringe lykke på elva. 

Mekong Eyes gled stille og rolig ned elva forbi rismarker og tett jungel. Elva er et viktig levebrød for mange, og vi fikk observere hverdagslivet på landsbygda mens vi satt ute på soldekket. Vi var også i land og fikk sett hvor viktig ris er for vietnamesere, og som den nest største riseksportøren i verden har ris en sentral plass i den vietnamesisike økonomien. Av ris lager de blant annet rispapir til vårruller, ris kjeks, ris vin og puffet ris som blir brukt til kaker og snaks. 

Ombord på båten ble vi kjent med et hyggelig par fra England, og sammen med de satt vi ute på dekk, drakk kald øl og så at himmelen ble farget rød da solen gikk ned. Tiden gikk stille og rolig for seg ombord på Mekong Eyes, ikke noe stress, ikke bråk, bare veldig behagelig. 

Båten ankret opp for natten, og grytidlig neste morgen tittet jeg ut av vinduet og så at livet allerede var i gang på elva. Folk var på vei i sine små båter for å selge og kjøpe varer på markedet. Floating Market, eller flytende marked på godt norsk, er en del av hverdagen hvor varer blir kjøpt, solgt og byttet fra små båter på elva. 

Etter et stille og rolig døgn på Mekong Delta var vi tilbake i travle Saigon hvor vi gikk på nattoget til Da Nang. Vi delte sovekupè med to hyggelige lokale damer, som begge var skreddere og snakket fryktelig dårlig engelsk. Men med litt tegnspråk, enkel engelsk og smil fikk vi utvekslet litt informasjon om hverandre. Togturen gikk veldig bra, standarden var ikke høy, men vi sov godt begge to, og koste oss på turen. 

Etter en lang togtur var det deilig å ankomme nydelige HOI AN. For en perle dette er. Hoi An betyr fredlig samlingssted, og det kunne ikke stemt bedre. Lokalisert i det midtre Vietnam mot Sørkinahavet, har Hoi An rundt 30.000 innbyggere, og gamlebyen er oppført på UNESKOs verdensarv liste. 

Vi sjekket inn på et lite resort som ligger midt mellom den gamle bykjernen og stranden, og så frem i mot å ta livet helt med ro. Her nøt vi late dager ved bassenget og på stranden, vi besøkte gamle tradisjonelle  hus og på kveldene ruslet vi langs elva og spiste nydelig mat (noe vi forøvrig gjorde på hele turen). Stemningen på kvelden nede i gamlebyen minner litt om livet i Sør-Frankrike. Små, trange gater, lykter og lys i trær og masse små restauranter og barer med bord som strekker se ut på gata så man kan sitte og kikke på livet. Så deilig!

Med innenriksfly fra Da Nang fløy vi til HANOI i nord for å tilbringe de siste dagene av ferien vår i hovedstaden. Med unntak av det intense trafikk bildet, er både Saigon og Hanoi byer som det fint går ann å ta beina fatt og gå i. Det er fortau stort sett over alt, og vi gikk nok mange mil i løpet av ferien vår. Dette er kanskje den beste måten å få sett og opplevd en storby på, og med et lite bykart er det forholdsvis lett å orientere seg. Hanoi er i grunnen ganske forskjellig fra Saigon, men begge byer har mye å by på. Man opplever fransk preg flere steder; franske kafeer, gateskilt, gatenavn, katolske katedraler og vietnameserne bruker faktisk et alfabet som er basert på Latin. I Hanoi koste vi oss med en noe kaldt å drikke på det ærverdige Sofitel, et hotell i ekte fransk kolonistil. Det eneste som mangler for å gjøre bildet helt komplett er safari-kledde menn i knebukser med rifla over skulderen. Dette hotellet er verdt et lite besøk hvis man er i Hanoi. Vi var også på Water Puppet show, dukketeater i vannet - det foregår på Vietnamesisk, selv om man ikke skjønner så mye er det en fin innføring i litt av den vietnamesiske kulturen.

Vi kunne ikke dra fra Hanoi uten et besøk på Mausoleumet. Her hviler den store Uncle Ho, som vietnameserne gjerne kaller den avdøde kommunistlederen Ho Chi Minh. Ho Chi Minh betyr den som opplyser, og selv om mannen har vært død siden 1969 har han vært gjenstand for en personkult som florerte etter hans død. Ho Chi Minh sitt eget ønske var å bli kremert, og at asken skulle graves ned på tre fjelltopper, en i hver av hovedregionene i Vietnam. Slik gikk det ikke og legemet til Ho Chi Minh ble balsamert og han ligger på utstilling i Mausoleumet i Hanoi. Ryktene sier at tre måneder hvert år blir den avdøde kommunistlederen fløyet til Russland for ny balsamering, og med tanke på han har vært død siden 1969 ser han faktisk veldig bra ut. Skal man besøke Mausoleumet må man belage seg på tålmodighet og kø. Det er kun åpent tre timer hver dag, og det er mange som gjerne vil ta en titt. Det var gjennstand for litt irritasjon når man måtte legge vesker fra seg ett sted, gå gjennom sikkerhetskontroll, legge kameraer i egne utdelte poser for så å levere disse et helt annet sted enn der man hadde satt fra seg vesken sin. En rød løper indikerte tydelig hvor man skulle gå, og de som ikke holdt seg på denne fikk klar beskjed om å komme seg tilbake på plass fra en av de mange hvitkledde sikkerhetsvaktene. Også inne i Mausoleumet gjaldt det å holde seg på den røde løperen, ikke stoppe opp og det hele var over i løpet av 45 sekund. Det var mye forarbeid for noe som ikke varte så lenge - men etter at vi kom ut var vi i grunnen begge enig i at det var verdt det, og vi var glad for at vi hadde fått tatt en kikk på denne viktige mannen. 

I løpet av våre 8 dager i Vietnam har vi sett og opplevd så utrolig mye. Vietnamesere er et fredelig og nyskjerrig folkeslag som har opplved mye urett gjennom år med kolonitid, okkupasjon og krig. Til tross for dette åpner de sine armer for oss turister, de smiler, og benytter gjerne anledningen til å prise varene sine opp, og tjene litt ekstra. Men de er ikke ondsinnet, og pruter man med et smil enes man som oftest. Vietnam har en håpløs valuta, VND (Vietnamesiske Dong) 800.000 tilsvarer ca. NOK 200,- Millionene flyr, og man mister helt begrep om hvor mye penger man bruker. Men Vietnam er fremdeles et veldig billig land og reise i, og man får mye for pengene. Vietnam er et fantastisk reismål. Dette har vi hørt fra alle vi har pratet med som har vært der før oss, og nå kan vi føye oss inn i rekken og virkelig anbefale Vietnam videre til de som ikke har vært der!

Until next time, Bon Voyage!