Og sannelig er Kambodsja akkurat det -
A Kingdom of Wonder. Både Fredrik og jeg har lenge hatt et sterkt ønske om å reise til Kambodsja, så det var naturlig at det var dit vi skulle når vi bestemte oss for å ta ei langhelg vekke fra Singapore.
KAMBODSJA... Hva kunne vi vente oss? Før vi reiste visste vi litt om dette landet vi skulle til og vi leste oss opp slik at utbytte av turen skulle bli enda bedre. Men begge var nok overveldet da vi var der, og ikke forberedt på alt vi fikk se, oppleve og føle - jeg tror rett og slett ikke man kan forberede seg helt...
Jeg klarer ikke å beskrive turen vi hadde uten å dele litt av historien til Kambodsja - for den preger alt man ser og opplever når man er der. Kongerike Kambodsja har gått fra å være sentrum i et av Asias mektigste imperier til i dag å være et av Asias fattigste land - og man kan ikke annet enn å få medlidenhet for et helt folk når man skjønner hva landet har gjennomgått. Kambodsja har vært gjennom mange og lange perioder med konflikter og krig - men i nyere historie er det Vietnamkrigen, borgerkrig og Røde Khmer (Pol Pot regimet) som har satt størst spor på landet. Men Kambodsja er også mye mer enn fattigdom og den tragiske krigshistorien...
FRODIG VAKKERT SPEKTAKULÆRT
ÅPENT SMILENDE HÅP
Dette er ord som også beskriver Kambodsja. Og slik startet reisen vår, i vakre Siem Reap. Her bodde vi på Soria Moria Boutique Hotel - et hotell vi på det varmeste kan anbefale til alle som skal reise her. Hotellet er drevet av et norsk ektepar med fokus på bærekraftig reiseliv og et ønske om å hjelpe lokalsamfunnet. Under det kommunistiske Pol Pot regimet (1975-79) ble mange av landets borgere med utdanning drept - og i dag er det mangel på kambodsjanere med høyere utdanning. Soria Moria har 38 kambodsjanere ansatt, de har et eget utdannings- og sponsorprogram for å sende sine ansatte på universitet, de har språkundervisning hver uke (både norsk og engelsk) og 51% av aksjene i hotellet er eid av de ansatte. Her føler man at hver krone man bruker går til et godt formål - og det faktum at servicen i tillegg er eksemplarisk gjør Soria Moria til et av mine favoritt-hotell!
Juni er begynnelsen på regntiden i Kambodsja, men det er fremdeles godt og varmt. Da vi ankom Soria Moria blåste det opp og værgudene viste sin styrke. Vi benyttet anledningen til å sitte ute på takterrassen under et halvtak med brakende torden og lyn på himmelen over oss. Regnet fosset ned, og med en kald Angkor øl i glasset var dette rett og slett herlig. På kvelden så vi filmen "Killing Fields" - basert på en sann historie som skildrer opplevelsene til 2 journalister under Pol Pot regimet. Filmen ga oss mer kunnskap om det vi skulle få oppleve når vi kom til Phnom Penh.
Som så mange andre kom vil til Siem Reap for å se det spektakulære Angkor wat (city temple), det nasjonale symbolet på Kambodsja og det største religiøse byggverket i verden. 04:30 ringte vekkerklokken og en drøy halvtime senere satt vi i bilen sammen med guiden vår Joe, på vei til Angkor wat for å få med oss soloppgangen. Til tross for været som herjet kvelden før var himmelen klar, og når solen stod opp bak tempelet angret vi ikke et sekund på at vi hadde stått opp tidlig!
Det var flere andre som også valgte å få med seg soloppgangen på Angor wat (forståelig nok), men det var likevel mye mindre folk på tempelet tidlig på morgenen, så man får gå i fred og slipper kø. Dessuten blir det utrolig varmt utover dagen når solen står opp, så en tidlig start er ikke så dumt. Angkor wat ble bygget på 1100-tallet som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu og tempelet skal forestille det hinduistiske universet. På 1300-1400 tallet ble tempelet derimot konvertert til en buddhistisk helligdom, noe det har fortsatt å være helt frem til i dag. Hele Angkor området ble i 1992 satt på UNESCOs verdens kulturarvliste. Man kan ikke annet enn å bli utrolig imponert over at slike byggverk kunne reises på en tid hvor maskiner ikke eksisterte, men det var rå menneskekraft som gjaldt.
Etter Angkor wat gikk turen videre til den gamle byen Angkor Thom og tempelet Bayon. Bygget rundt 1200 har dette tempelet store tårn skulputurert som menneskehoder for å forme et fjell. Da tempelet ble bygget var det 49 tårn, i dag er det 37 igjen. Alle templene i Angkor området slites ned av sur nedbør, tett jungel og nå i nyre tid er turismen med og bidrar til økt slitasje, men til tross for dette er detaljnivået imponerende.
Etter å ha stått i mange timer, varm og svett under den stekende solen var det herlig å sette seg på en elefantrygg og nyte synet av de vakre omgivelsene. De er jo så søte disse elefantene, relativt små sammenlignet med de afrikanske og indiske elefantene, men store nok likevel :-) Vi fikk sitte på den minste elefanten (etter mitt ønske), og i løpet av de 20 minuttene den hadde oss på ryggen var den titt og ofte utenfor stien og plukket gress og busker den kunne spise. Litt nervøs var jeg nok til tider, men jeg valgte å legge min tilitt til føreren og ha tro på at han kjent elefanten sin.
Det siste tempelet vi utforsket var det berømte
Ta Prohm, også kjent fra filmen Tomb Raider. Det var dette tempelet jeg gledet meg mest til. Ikke så mye fordi Lara Croft har svingt sin smekre kropp rundt trestammene her, men fordi naturkreftene rår dette tempelet. Og det var sannelig imponerende og se hvordan jungelen og trærne har overtatt dette tempelet. Det er overgrodd med massive røtter, og det er rett og slett et syn for øyet.
Etter en grytidlig start på dagen og mange templer bak oss var det utrolig deilig med massasje! Litt rekreasjon ga ny energi, og vi var klar til å utforske byens sentrum. Siem Reap er en flott liten by og den bærer preg av å ha vært en fransk koloni, og et sentrum i Angkor riket. Elvepromenaden er fint gjort i stand, sjarmerende gallerier, trange gater, koselige butikker, små markeder og masse deilig mat er noe av det Siem Reap kan by på. Vi var begge overrasket over hvor godt engelsk folk snakker her, både med små barn, voksne og gamle var det enkelt å gjøre seg forstått. Man kommer også langt med fransk i Kambodsja, særlig hos den eldre generasjonen.
Etter å ha opplevd 1000 år gamle templer vendte vi nesene våre mot hovedstaden Phnom Penh, hvor vi visste at en helt annen del av Kambodsja sin historie ventet oss. Her sjekket vi inn på et herlig lite hotell som ligger rett ved elven
Tonlé Sap; The Quay Hotel. Vi startet dagen vår i Phnom Penh med lunsj på FCC -
Foreign Correspondent´s Club som er "must see" når man er i denne byen. Jeg var overrasket over hvor frodig og grønn byen er, og langs elvepromenaden lå restauranter som perler på en snor.
Men det er ikke her langs elva man finner det "ekte" Kambodsja - eller jo, man ser spor etter det her også. Faktisk så ser man spor etter Kambodsja sin tragedie overalt hvor man snur seg - vakkert og hyggelig blir blandet med fattigdom og forferdelse. Dette er et av de fattigste landene i Asia. Små barn selger bøker og souvenirer til turister som sitter på uterestauranter, mødre tigger med små barn på armen og det er utallige landmineofre å se.
Enda er det fullt av landminer ute på landsbygda i Kambodsja, men Siem Reap og Phnom Penh med sine store turistattraksjoner er ryddet for landminer og man kan ferdes trygt. Til tross for alt dette landet har gjennomomgått har menneskene en unik evne til å smile, leke og le. Men når man kikker på de små barna på gata kan man ikke annet enn å undre seg over hva som er bak de store brune øynene, hva tenker de og hva inneholder fremtiden deres....?
1979 - det er det året Fredrik er født - 32 år siden, altså igrunnen ikke så lenge siden... Dette året var et skjebne år for folket i Kambodsja. I 1979 ble Røde Khmer styrtet etter nesten 4 år med folkemord, sult, tortur og tvangsarbeid. I løpet av perioden når Røde Khmer og Pol Pot regjerte Kambodsja døde nesten 2 millioner mennesker, omtrent 25% av befolkningen ble utslettet. Det er helt surrealistisk å tenke at dette skjedde i "vår" tid - ikke for flere hundre år siden, men en tid de fleste av oss har et forhold til.
Kambodsja opplevde borgerkrig første halvdel av 1970-tallet, landet ble også hardt bombet av Amerikanerne under Vietnamkrigen, og rundt 500 000 kambodsjanere døde under disse bombingene. Da kommunistpartiet Røde Khmer kom til makten trodde folk at det endelig skulle bli fred. Istedet startet et folkemord og en forfølgelse av kambodsjanere for å utslette all selvstendig tenkning. Motstandere av regimet ble torturert og drept, det samme ble alle med utdanning som ble sett på som intelligente. Regimet så på folk med briller som smarte, så disse ble også torturert og henrettet. Penger ble sett på som et symbol på kapitalisme, og ble totalt avskaffet. Rundt 2 millioner mennesker ble tvunget fra byene og ut på landsbygda for å jobbe som bønder med risproduksjon som ble sett på som den eneste viktige nødvendigheten både for eget bruk og eksport.
I Kambodsja i dag er det mer enn 350
dødsmarker - massegraver etter Pol Pot regimet sine herjinger. Den mest kjente dødsmarken heter Choeung Ek og ligger noen kilometer utenfor Phnom Penh. Her ble 17 000 kambodsjanere henrettet. I dag er denne dødsmarken åpnet opp for publikum, og ut hit dro vi. For å spare på ammunisjon ble ofrene drept med skarpe bambusgrener, det finnes et eget tre på Choeung Ek som ble brukt til å slå ihjel barna. Det er så grusomt, at når man står der - kikker på treet, på massegravene - så er det vanskelig å forestille seg og ta inn over seg at disse grusomhetene virkelig har skjedd her. Rundt 9000 av de 17000 døde er gravd opp, og hver uke dukker det opp nye ben-rester, klær og én uke før vi vi var der fant de masse tenner. Alle skjelettene som er gravd frem hadde bind for øynene og hendene var bundet bak på ryggen...
Det har blitt bygget et minnemonument - et buddhistisk tempel på stedet og dette har blitt fylt med de 9000 hodeskallene og knoklene til ofrene som har blitt gravd frem.
Etter Choeung Ek dro vi til Toul Sleng, også kjent som S-21. En gang var dette en videregående skole, et sted hvor kunnskap og fremtidshåp stod i sentrum. Men under Pol Pot regimet ble Toul Sleng gjort om til et fengsel og tortur-leir. De fleste som ble henrettet på dødsmarken Choeung Ek satt fengslet på Toul Sleng først. I dag er den tidligere skolen gjort om til et museeum, og her henger det bilder av alle som var fengslet og siden ble drept på Choeung Ek. Av tilsammen cirka 17 000 mennesker, var det kun 7 stk som kom derifra i live. Én av disse er maleren Vann Nath. Etter at fengselet opphørte har han malt bilder fra sine minner om det som foregikk på Toul Sleng. Maleriene henger utstilt i deler av bygningene i dag, og de meget detaljerte og beskrivende bildene brenner seg fast på netthinna.
Det var mye tanker og følelser som skulle fordøyes etter besøkene på både Choeung Ek og Toul Sleng. Vi har kjøpt bøker, pratet og reflektert over det vi har opplevd og lært i løpet av den korte tiden vi var i Kambodsja. Akkurat som man ikke kan reise til Vietnam uten å komme hjem med mer kunnskap om Vietnamkrigen - kan man heller ikke reise til Kambodsja uten å ha lært mer om det grusomme som skjedde i dette landet da Røde Khmer og Pol Pot regjerte.
Helt tilfeldig fant vi ut at Vann Nath (maleren som overlevde Toul Sleng) driver en restaurant og et lite galleri i Phnom Penh. Her var det utstilt flere bilder fra tiden hans i fengselet, og den private omvisningen fikk vi av ingen ringere enn hans egen sønn!
Vi hadde tre flotte og innholdsrike dager i Kambodsja, vi fikk sett mye av det Kambodsja kan by på. Fra det vakre og spektakulære til den triste historien de bærer på. En virkelig minnerik tur!
Bon Voyage!
