I år som i fjor vendte vi nesene våre til Vietnam i påskeferien, men denne gangen for å oppleve majestetiske HALONG BAY. Vi landet i Hanoi, og vi bodde i den lett kaotiske og litt sjarmerende gamlebyen i Vietnams hovedstad. Små gater snirkler seg på kryss og tvers, mopeder manuvrerer seg forbi, folk sitter ute på gata og spiser, drikker øl og selger varene sine. Barn leker på fortauet til langt på natt og det yrer av liv. Vietnam kan virkelig by på fantastisk mat - urter, grønnsaker, nudler, krydder, det er smaker himmelsk!! Den absolutte favoritten er den kjente Vietnamesiske suppa "PHO" (du får den med både biff og kylling) og ferske vårruller....mmmmm...... Biá Hanoi er Hanois lokale øl, men man får også noe man kaller "Fresh beer" som er brygget og må drikkes samme dag. Billig som bare det, og smaker godt gjør det også :-)
Etter en dag og en natt i Vietnams hovedstad skulle vi endelig få oppleve Halong Bay. Vietnams mest kjente og viktigste turistmål kom med på UNESCO´s verdensarvliste i 1994, og de 1960 kalksteinsøyene er et utrolig syn. Ved å beskue disse fantasistike klippene, også kalt "limestones", kan man ikke bli annet enn imponert over det naturen har klart å prestere. Båten vår, Paloma Cruise var virkelig flott, og med alt ombord som man måtte trenge mens man seiler et par dager rundt i denne spektakulære bukta.
Midt ute blant kalksteinsøyene bor over 75.000 vietnamesere i såkalte "floating villages". Vi var ute og besøkte én av de mange landsbyene, og man innser når man er her ute hvor uendelig forskjellig deres hverdag er fra vår...
Dagene på cruise i Halong Bay var stille og rolige, og en fin avveksling fra hektiske Hanoi. Nydelig vietnamesisk mat og kokkekurs, kajakk padling, grottebesøk, bleksprutfiske og masse tid til å lese bøker!! Og etter et par dager var det tid for neste stopp på turen vår, nemlig LAOS!
Verken Fredrik eller jeg hadde vært i Laos, men som alltid hadde vi lest litt om landet og byen vi skulle til. Vi var likevel veldig overrasket da vi landet i Luang Prabang, den gamle hovedstaden i Laos - og da skal det sies at vi var positivt overrasket! Vi sjekket inn på et nydelig lite hotell, Belle Rive som ligger rett ved Mekong. De ansatte snakket godt engelsk, noe som ikke alltid er en selvfølge når man er på reis i Asia.
Luang Prabang er ei lita bortgjemt perle, som ennå har tilgode å bli oppdaget av charterverden og masseturismen. Synd for alle som går glipp av dette fantastiske reisemålet, men bra for oss som slapp horder med turister rundt oss når vi var rundt på oppdagelsesferd på dette flotte nye stedet :-)
Som så mange andre land i Sørøst Asia har også Laos vært underlagt franske koloniherrer, og kanskje mer enn noe annet sted vi har vært kom det til syne her i Luang Prabang. Ferske baguetter, crossainter, restaurerte flotte franske hus, og vanlig tiltale er "monsieur" og "madame". Selv om fransk er et utpreget språk, særlig blant de over 50, er engelsknivået blant de som jobber på hotell og restauranter utrolig bra - noe som gjør det lett for oss som reisende.
Som i sine naboland Thailand og Kambodsja er Buddhismen den dominerende religionen i Laos. Laotisk nyttår, Pi Mai feires fra 13 - 15 april, og i Laos og Luang Prabang er dette den viktigste feiringen de har. Selv om vi var her før selve nyttårshelgen, var forberedelsene i god gang, og helt sentralt i disse festivitetene er VANN. Hvis man ikke liker å bli våt er det bare å holde seg vekke Buddhistiske land rundt disse datoene. Vann brukes til å vaske hjem, buddha figurer, munker, samt alt og alle forbipasserende på gaten. Barn og voksne utstyrt med bøtter og hageslanger står parat på fortauskantene og spyler vann på biler, mopeder, syklende, tuk tukér og nyskjerrige turister som går forbi.
Laos er på størrelse med Storbritania, men har ikke mer enn rundt 6 millioner innbyggere, og er ett av de minst befolkede landene i Asia. Det finnes 49 forskjellige minoriteter i landet fordelt på 160 forskjellige undergrupper. Luang Prabang har ikke mer enn 50-60 000 innbyggere. Dette er kanskje én av grunnene til den herlige roen som finnes i byen. Luang Prabang er nok en av de fredligste byene vi har vært i, det hersker en ro her som vi ikke har opplevd maken til på noen av våre reiser i Asia. Står man opp tidlig om morgenen kan man høre tempeltrommene slå, og byens gater fylles av orangekledde munker som går almisserunden sin. Dette er et så fredlig syn, og vel verdt å stå opp for å få med seg....
Selv om Luang Prabang ikke er en stor by, er det ikke vanskelig å få dagene til å gå her. Morgenmarked, nattmarked, nydelig mat, massasje og små landsbyer man kan vandre rundt i. Når solen går ned over Mekong må man få dette med seg fra stupaen som ligger på det høyeste punktet i byen. Riktignok blir man både varm og svett når man skal gå opp trappene, men det er vel verdt strevet når man kommer opp til toppen!
Selv om våre dager i Luang Prabang var fantastiske, og vi storkoste oss fra vi kom til reiste, fikk vi også et lite innblikk i historien og skjebnen til det Laotiske folket. Lunang Prabang er kanskje litt av et unntak, for her så folk ut til å leve bra - men Laos er at av de fattigste landene i Asia, og for de fleste er det å få endene til å møtes en daglig kamp.
Til tross for at Laos ikke var direkte deltakere under Vietnamkrigen, er dette det mest bombede land i verden - per innbygger. På slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet slapp Amerikanerne over 2 millioner tonn med bomber over Laos. I gjennomsnitt landet det én (B-52) bombeladning hvert 8ende minutt, 24 timer i døgnet, hver dag fra 1964 til 1973. Rundt 8 millioner bomber (ca 30%) ble ikke detonert, og i dag dør i snitt én person hver dag av udetonerte bomber rundt i landet.
Mange av de udetonerte bombene kommer frem når jorda skal pløyes, og for et land hvor 85% lever av jordbruk er redselen til stedet hver eneste dag for alle bøndene som har jordbruk som deres eneste levebrød. Vi var på UOX (unexploded ordnance) besøkssenter, og vi var også så heldige at vi traff den australske fotografen Paul Wager som har tatt alle bildene som henger på besøkssenteret. Vi kom i prat, og fikk høre noen av hans sterke historier om møter med landmineofre rundt om i Laos.
Den siste dagen tok vi en tuk tuk ca 40 min ut av byen, til et flott naturområdet hvor vi plasket rundt i smaragdgrønt vann, så fossefall og tusenvis av hvite sommerfugler. Vannet var riktignok ganske så friskt, men idyllisk, det var det!!
Våre tre dager i Luang Prabang gikk så altfor fort, for her kunne vi vært mye lenger! Men en ting var vi begge enige om etter vårt første møte med Laos, dette blir ikke siste gang vi reiser til dette fantastiske landet! Vi har hørt så utrolig mye positivt om både nord og sør Laos, så vi gleder oss allerede til vi skal få utforske landet mer!
Til neste gang, BON VOYAGE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar