Norge - here we come!

En del av det å bo vekke, enten det er i innland eller i utlandet er det å reise HJEM på ferie. Hjem til familie, venner og alle man er glad i. Hjem til kjente og trygge omgivelser som man har masse gode minner fra. Og gamle og gode minner blir forsterket når man bor langt vekke, og når man vet at man bare skal hjem èn gang i løpet av et år er trangen stor etter å suge inn alle inntrykk som fremkaller de tingene vi husker og er glad i.

Både Fredrik og jeg gledet oss til å komme hjem til Norge, selv om turen vår startet med dårlige nyheter. Hjemreise datoen vår var 22 Juli... Allerede på vei til flyplassen skjønte vi at store ting hadde skjedd hjemme. Kommentarer på Facebook begynnte å hagle inn, uten at vi egentlig ble særlig klok av det. På flyplassen skjønte vi at det hadde vært en bombe i Oslo, men det var først når vi landet i Amsterdam 13 timer senere at omfanget av tragedien på Utøya ble en realitet. Hver eneste internasjonale avis hadde Oslo og Norge på fremsiden - det var surrealistisk.

Til tross for det som hadde skjedd dempet det ikke gleden da vi landet på Sola og så masse kjente og kjære ansikt. Tårene trillet litt da må jeg innrømme, selv om alle så nokså like ut som de gjorde seks måneder tidligere. Ute var det regn, vind og 12 grader - og jeg angret ikke et sekund på jakken jeg hadde kjøpt dagen før vi reiste hjem...

Gladmat Festivalen avlyste siste dagen på grunn av terrorangrepet i Oslo og på Utøya, og selv om vi gledet oss til å få med oss siste dagen av festivalen var det en riktig avgjørelse. Jeg tror ikke det var mange som var i festivalstemning denne dagen. Vi startet Norgesferien vår hos pappa i Stavanger med god vin, grilling, skikkelig engelsk frokost slik bare pappa kan lage og en ordentlig søndagstur :-) Fredrik reiste til Flekkefjord etter et par dager i Stavanger for å treffe igjen alle sine, mens jeg ble igjen i byen. De første dagene vi var hjemme ble naturlig nok preget mye av det som hadde skjedd. Det ble mye avislesning, surfing på nettet og vi satt mye forran tv skjermen og ventet på nye nyheter. Da de arrangerte fakkeltog i Stavanger sentrum bestemte jeg meg for at det ville jeg være med på. Sammen med mamma, min yngste søster Ida og hennes kjæreste dro vi til sentrum sammen med ca 100 000 andre! For et folkehav det var, for et syn det var å se. Det var både trist og rørende.

Den første uka hjemme i Norge gikk fort. Fredrik kom tilbake til Stavanger og det var tid for bursdagsfeiring! Tidligere i år fylte jeg 30, og jeg synes dette var en fantastisk anledning til å samle min flotte famile til en fest! Langbord til 22 gjester ble dekket i stua til mamma, og dagen gikk med til å lage mat - tema var Asia, og med god hjelp fra mamma og søstre laget vi vårruller, green curry, satay spyd, naan brød og phad-thai. Mormor, tanter, onkler og søskenbarn kom fra Stord og Bergen, maten smakte godt og de siste gjestene gikk i de sene nattetimer - eller tidlig morgentimer, alt etter hvordan man velger å se på det :-) Takk alle sammen for en fantastisk flott kveld!

Flekkefjord med Fredrik sin familie og masse gode venner ventet etter ei uke i Stavanger. Det var herlig å kjøre min lille hvite Fiat 500 ned E-39 mens Radio Norge spilte lystige toner i ettermiddagssolen. I Flekkefjord hadde vi det helt topp med båtturer, grilling, bading, krabbe og reker, turer i heia, kafé besøk, Lista strender - ja det var rett og slett helt perfekt :-) Endelig hadde sommeren kommet til Norge, og vi var heldige og hadde stor sett sol hele uka. Med tett program og mange folk å treffe går tiden fort, og før vi visste ordet av det satt vi i Fiatén på vei tilbake til Stavanger.

Den siste uken i Stavanger jobbet Fredrik, men vi fikk tid til masse hyggelig besøk på ettermiddagene. Jeg fikk en etterlengtet tur rundt Stokkavannet med Julia - og det fremkalte gode minner! Ferien vår avsluttet vi med pannekakemiddag i hagen til mamma. Ukene gikk fort, så alt for fort. Men det gjør de ofte når man er på ferie. Noen tårer ble det også da vi skulle si adjø og reise fra alle igjen - men med viten om at det bare er tre uker til vi får besøk fra gode venner, etterfulgt av masse familiebesøk så var det ikke fullt så trist å reise likevel:-)

Singapore, here we come again!