Tur til Baan Chivit Mai, et barnehjem i Chiang Rai i Nord Thailand...

Jeg er nå kommet hjem fra min første reise til Thailand. Jeg tror nok kanskje at mitt første møte, og de inntrykkene jeg sitter igjen med etter turen er helt anerledes enn det mange gjør etter en 2 ukers ferie på ei hvit sand strand på en av Thailands mange øyer. Og slik skal det være - jeg har enda til gode å oppleve hvite strender i Thailand, men det kommer nok. Kanskje dette innlegget også kan gi litt kunnskap om den andre siden av Thailand, den vi vanligvis ikke oppsøker når vi er på ferie, og den vi vanligvis ikke prater om...

Sammen med Sjømannskirka her i Singapore var vi 23 damer som satte oss på et fly og reiste til Chiang Rai som ligger helt nord i Thailand. I bagasjen hadde vi klær, leker og penger til Baan Chivit Mai stiftelsen. Denne reisen gjøres årlig av kirken, og bidraget både i form av klær og penger er en viktig støtte for barnehjemmet.

Det hele startet i 1989 med ei driftig svensk kvinne som heter Eva Olofsen som delte ut ris til gatebarn i slummen i Bangkok. Slik startet det, med en bolle ris. Bidrag fra Sverige hjalp Eva til å kjøpe et hus midt i slummen, og det var starten på Baan Chivit Mai - Hjem for nytt liv. Sommeren i 2004 forsvant mer enn 4000 barn fra fjell-landsbyene rundt Chiang Rai. Barn ble kidnappet eller solgt av sine foreldre i tro om at de skulle få jobb og utdanning, men havnet istedet i sexindustrien i Bangkok. Mange foreldre visste nok hva som ville skje med sine barn, en sjebne mange av mødre selv hadde opplevd da de var barn. Dette fikk Eva til å vende mot Chiang Rai, der leide hun et lite trehus, og i 1994 var arbeidet i gang i nord.

I 2005 kom etterfølgerne til Eva; Madeleine og Inge Ekelyck fra Sverige. De bor i Sverige hvor de har jobb og barn, og alt de gjør for Baan Chivit Mai stiftelsen er på fritiden. Når de er i Sverige bruker de mye av tiden på å samle inn penger til barnehjemmet, de reiser til Thailand ca 3 ganger i året og er på plass sammen med barna. Madeleine og Inge kommer alltid til Thailand når Sjømannskirken har sin årlige tur, og det var helt utrolig å få treffe de og høre det det hadde å fortelle om Baan Chivit Mai og arbeidet de gjør.

I dag består Baan Chivit Mai stiftelsen av 3 barnehjem i Chiang Rai området, og det første barnehjemmet Eva startet i Bangkok. Barnehjemmet i Bangkok går så bra at dette skal fases ut av stiftelsen og stå på egne ben. Alle barna på barnehjemmene i Chiang Rai er fra fattige stammefolk. Tilbake på 90-tallet hadde ikke stammefolket noen rettigheter, og var helt satt til side i det Thailandske samfunnet. I dag er det rundt 120 barn på de 3 hjemmene i nord. Mange av barna er foreldreløse, men mange er der fordi fedrene ønsker å selge de, så mødrene rømmer fra sine hjem og overlater barna til Baan Chivit Mai. Mange av barna har opplevd vold og voldtekt, de er innesluttet når de kommer, men åpner seg opp etter hvert når de føler trygghet både fra personalet, men også fra de andre barna.

Eden er et hus på barnehjemmet for de barna som er smittet av hiv og aids. De sosialiseres, spiser, leker og går på skole sammen med alle de andre barna, men har sitt eget hus for å skjerme de mot sykdommer og infeksjoner. Her får de medisiner 2 ganger til dagen, og husmoren på Eden er selv hiv smittet. Thailand bidrar med legeundersøkelse for de hiv smittede, men ikke med medisiner, så innsamling av penger til dette formålet er en viktig del av Inge og Madeleine sitt arbeid.

Vi landet på ettermiddagen i Chiang Rai, og kjørte rett til Baan Chivit Mai for å hilse på barna. Da bussen kom inn på gårdsplassen kunne vi se et 40- talls forventingsfulle barn som vinket og ventet på at vi skulle komme ut. En så stor glede som de barna utstrålte da vi kom av bussen hadde jeg ikke forventet, og jeg hadde knapt rukket å få fast feste under bena da jeg kjente ei lita barnehånd finne mi hånd. Og sånn ble det oss to, hånd i hånd i løpet av den tiden vi tilbragte på Baan Chivit Mai.

Vi var i Chiang Rai i drøye tre dager, men med ett tett program som bød på massevis av utrolige opplevelser. Hver morgen satt vi klar i bussen kl. 08:00, og programmet var tettpakket helt til middags tid på kvelden. Vi tilbragte mye tid på barnehjemmene, men fikk også se og oppleve mye av det Chiang Rai regionen har å by på.

En av morgenene var vi på Hua Doi barneskole hvor flere av barna fra Baat Chivit Mai går. Hver morgen stiller alle barna, små som store seg opp ute på fotballbanen, synger nasjonalsangen og det Thailandske flagget heises før skoledagen begynner. I Thailand er skole tilnærmet gratis, og det legges stor vekt på at barn skal få en utdannelse.

Thailand har mange sjebner blant sine stammer og folkeslag, og dette fikk vi kjenne mer på kroppen da vi besøkte en Long Neck Village. De kom som flyktninger over grensen fra Burma og har bosatt seg i Thailand, de er fattige, og i dag lever de av håndverk og at turister kommer til landsbyene for å se, ta bilder, og kanskje kjøpe et armbånd eller et sjal. De fleste av oss har enten sett bilder, hørt om eller sett en dokumentar på tv av stammene som fester ringer rundt halsen til kvinnene. Ettersom kvinnene blir eldre får de flere og flere ringer, halsen blir lengre og til slutt blir disse kvinnene avhengig av ringene sine. De starter denne skikken allerede på barna, og når kvinnene er kommet til midten av 20-årene er skjelettet og musklaturen i nakken så svekket at de vil aldri kunne leve uten ringene rundt halsen. Det var med litt bittersøt følelse vi opplevde dette - denne tradisjonen holdes mye i live nå på grunn av turisme, men dette er også en av grunnene til at disse kvinnene er langt vekke fra bordell og prostitusjon i Bangkok.

Nord Thailand grenser til Laos og Burma, og vi var midt i den gyldne triangel hvor all opiums traffikken mellom disse landene foregår. Thailand har i likhet med Singapore dødsstraff for smugling av narkotika, og mange av bøndene har fått utdelt kaffeplanter slik at de skal kunne livnære seg av noe annet enn opium. Vi besøkte en kaffeplantasje, var over grensen til Laos og stod på Thailands nordligste punkt og så over grensen til Burma.

Alle som har vært i Thailand eller andre land i Asia vet at det finnes tempel på nesten hvert gatehjørnet - vi besøkte White Tepmle, og det er noe av det vakreste, og ulikt fra alle andre tempel jeg har sett. Alt skinner i hvitt, og med mosaikk i speil har kunstneren Ajarn Chalermchai Kositpipat skapt et fantastisk byggvek, et virkelig smykke for øyet. Han ønsket å bygge det vakreste tempelet i verden, og vise den moderne buddismen. Tempelet skildrer 3 faser i livet; helvete, hverdagen og himmelen. Til og med fiskene som svømte rundt i en liten dam var hvite, alle med unntak av én som var svart. Jeg har ikke sett alle templer i verden, men jeg er nokså sikker på at dette er blant de vakreste. Jeg kan anbefale alle som på ett eller annet tidspunkt skal til Nord Thailand om å bruke litt tid på akkuratt dette tempelet.

For første gang i mitt liv har jeg også ridd på elefanter, det var med skrekkblandet fryd, og jammen er de ganske store når man sitter der oppe på ryggen. Men vi fant oss en ganske liten elefant, Trine og jeg, og hadde en flott time på elefantryggen, gjennom landsbyen, ut i vannet, ja det var i det hele tatt en veldig fredfull og fin opplevlse :-)

Selv om vi bare var i Chiang Rai i 3 dager føler jeg at vi fikk oppleve veldig mye, og etter turen satt jeg igjen med masse inntrykk, og det var mye som skulle fordøyes når jeg kom tilbake til Singapore. Thailand er et vakkert land, med flott natur og et utrolig gjestefritt folk. Det var trist å høre alle historiene om hva som skjer med barn ute på landsbygda, samtidig var det godt å besøke Baan Chivit Mai og se hvor godt det kan gå for noen av disse barna. Man ser at det nytter, selv om det er en dråpe i havet er Baan Chivit Mai redningen for disse 120 barna. Det er forskjellen mellom å havne som barneprostituert i Bangkok, og det å faktisk ha muligheten til å få seg en utdanning, og senere en skikkelig jobb. Denne turen har gitt meg både tårer, latter, glede, og tid for litt refleksjon, og jeg håper at dette ikke er siste gang jeg besøker Chiang Rai og Baan Chivit Mai. For de som ønsker å vite mer om Baan Chivit Mai Stiftelsen, kan dere besøke hjemmesiden deres; www.baanchivitmai.se